Kunsten min handler mye om det som er vanskelig eller kjipt i livet. Jeg er opptatt av at man tar opp noe stort med små midler. Man kan godt si ting med humor, men alt har flere sider. Målet er at publikum skal kjenne seg igjen å bli utfordret. Jeg valgte Ole Gunnar Solskjær fordi fotballspillere har mye teori og ferdigheter inne, før de tilslutt blir satt inn for å score et avgjørende mål fem minutter før slutt. Det blir også en metafor for det å lage kunst. Også du står klar. Du skal bare gå ut der å gjøre det!
Fra et intervju med Lotte Konow Lund i ”Natt og dag”, 2002

I dag er det mange kunstnere som arbeider med en problematikk knyttet til konstruksjon av personlig identitet. Hvordan lar vi oss påvirke av idealer som formidles gjennom massemedier og i underholdningsindustrien? Et viktig tema i Lotte Konow Lunds billedkunst, er tidens idoldyrkelse – av samfunnstopper, artister eller idrettsstjerner. I hennes tegninger, videoer og installasjoner dukker stadig gamle og nye helter opp.

I ”Babyface Assassin” møter vi en kvinne oppløst i gråt fordi hun har mistet en liten dings med et bilde av fotballspilleren Ole Gunnar Solskjær på den ene siden. Denne verdiløse tingen i grønn plastikk var noe langt mer for henne enn en tilfeldig fotballeffekt. Den satte henne på nesten magisk vis i forbindelse med de evnene Solskjær hadde som fotballspiller: Å dukke opp alene foran mål og score i det avgjørende øyeblikk. Når hun var i vanskelige sosiale situasjoner klemte hun på denne tingen, og følte seg dermed besluttsom og sterk. Hun visste plutselig hva hun skulle gjøre. Men nå må hun klare seg uten.

Denne humoristisk-tragiske videoen, som har blitt vist både i kunstgallerier og på kortfilmfestivaler, benytter seg av få, men sterke virkemidler. Personen, som vi møter ansikt til ansikt, spilles svært overbevisende av kunstneren selv. Bruken av utsnitt, lys og farger understreker det autentiske, som et intervju i en reality-serie. Videoen gir mange tolkningsmuligheter, fra det banale til det eksistens-ielle. Den handler selvfølgelig om Ole Gunnar Solskjær som verdensberømt fotballstjerne, symbol og rollemodell. Men kanskje først og fremst om følelser og identitet basert på medieskapte subsitutter. Gjør de oss sterke eller svake?