Det ånder en tindrende sommerluft
Varmt over Hardangerfjords vanne,
Hvor høyt i mot himlen i blålig duft
De mektige fjelle stande.
Det skinner fra bre, det grønnes fra li,
Sitt helligdagsskrud stå egnen kledt i
For se, over grønnklare bølge
Hjem glir et brudefølge.
Fra Andreas Munchs dikt ”Brudeferden i Hardanger”, 1848-49

En robåt med festkledde mennesker glir stille over vannet på vei fra kirken til festlokalet lenger ute i fjorden. Stemningen er lystig. Det salutteres, det skåles og det musiseres til ære for brudeparet som sitter bakerst i båten. Alle er kledd i tradisjonsrike bunader. Været er godt denne vårdagen, solen skinner over de høye fjellene og isbreen i det fjerne. Bildet ble malt av Adolph Tidemand og Hans Fredrik Gude , to av Norges fremste malere midt på 1800-tallet. Tidemand var figurmaler og malte båten og menneskene. Gude var landskapsmaler og malte fjord- og fjellnaturen. Begge tilhørte de den såkalte Düsseldorfskolen i norsk kunsthistorie. På kunstakademiet i denne tyske byen hadde de lært å male vakre, storslagne og idylliske framstillinger av hjemlandets natur og folkeliv. Maleriet regnes som et godt eksempel på en nasjonalromantisk hyllest til fjellnaturen og bondekulturen i Norge. Ikke minst i feiringen av bryllup kom den tradisjonsrike, norske folkekulturen til uttrykk, gjennom gamle seremonier, musikk, påkledning og matskikker.

Til dette maleriet ble det skrevet både dikt og musikk som ble framført med stor suksess på en festaften i Christiania Theater i 1849. Foran maleriet sto det en båt hvor representanter for borgerskapet satt kledd i bunad og spilte rollen som bønder fra Hardanger. Ole Bull satt foran i stevnen og spilte fele.