I dette arbeidet har jeg lagt ned all min avsky for de militære som har senket Spania i et hav av lidelse og død.
Picasso om maleriet Guernica

Med enkle, men sterke midler uttrykker Picasso på dette 7 meter lange lerretet krigens redsler. Vi ser ikke bombeflyene som har sluppet den dødbringende lasten over byen, bare ofrene og deres grufulle opplevelser. Alt virker fragmentert og ødelagt i et inferno av eksplosjoner. Til venstre holder en gråtende kvinne sitt døde barn i fanget. I midten ser vi en lidende hest med den lemlestede rytteren liggende på bakken. Til høyre flere kvinner som hyler i fortvilelse og angst. Farge-holdningen er like dyster som motivet, bare svart, hvitt og grått.

Inntil den spanske borgerkrigen brøt ut i 1936, hadde Picasso ikke vist noen særlig interesse for politikk. Han var en framgangsrik spansk maler bosatt i Paris, langt fra krigs-handlingene i hjemlandet. Men nyheten om nazistenes brutale terrorbombing av den lille baskiske byen Guernica våren 1937, fikk Picasso til å engasjere seg på folkefrontens side i kampen mot Francos militærdiktatur.

Da han fikk i oppdrag å utsmykke den spanske paviljongen på verdensutstillingen i Paris, benyttet han anledningen til å uttrykke sin harme og fortvilelse over bombingen. I løpet av bare 6 uker sommeren 1937 kom han til å male det største og mest berømte antikrigsbilde i moderne tid. Her brukte han alt han hadde lært om kubismens geometriske forenklinger og surrealismens marerittpregete symbolikk.