Han var alene – bølgene gled opp mot ham ensformig – og det tuslet og tuslet mellom stenene. Båten ble mindre og mindre. Åreslagene lød ennu over havflaten. Det må være deilig å elske nå.
Fra en tekst av E. Munch

Det er sommernatt. En strandlinje bukter seg innover i bildet og smelter sammen med skogen i det fjerne. Her dukker tre skikkelser opp på en brygge. De skal ut å ro med båten som ligger fortøyet foran dem. Hovedpersonen er imidlertid mannen nederst til høyre, som nesten forsvinner ut av bildet. Han støtter hodet med hånden og ser trist ut. Det er utvilsomt hans følelser som uttrykkes i bildets tittel, Melankoli.

Bildet er typisk for Munchs kunst fra 1890-tallet, bølgende linjer, sugende perspektiver, dempete farger og nærgående skildringer av forholdet mellom mann og kvinne. Motivet kan knyttes til naturen og kunstnermiljøet i Åsgårdstrand. Her bodde Munch om sommeren og opplevde mange konfliktfylte kjærlighetsforhold i vennekretsen.

Personen i forgrunnen kan være Munchs venn Jappe Nilsen, som på denne tiden var ulykkelig forelsket i Christian Krohgs vakre og begavete kone, ”bohem-prinsessen” Oda Krohg. Det kan være henne som skal ut å ro med to menn, kanskje Christian Krohg og Hans Jæger. Men bildet sier samtidig noe tidløst om sterke følelser gjennom den subjektive bruken av komposisjon, farger og former.