Lenke til videoen (åpner i et nytt vindu)

I videoen PP er det avvikerne som har kunstnerens sympati og det å være i takt eller utakt ser ut til å være filmens gjennomgangstema.
Fra lærerveiledningen til Bergen kunstmuseum, 2007

Filmen starter med noe som ligner reklame for pastillen PP, men de to bokstavene kan også stå for det latinske osv, ”og så videre”. Med kommandoen ”everybody” innledes en gymnastikksekvens til diskomusikk og lyden av trompeter og elefanter. Men i rekken av gymnaster som gjør de samme øvelsene er det etter hvert en som bryter ut. Det er kunstneren selv som ikke orker å innordne seg.

Han vil gå sin egen vei som etter hvert fører oss inn i flere parallelle verdener. Vi ser opptil fem horisontale filmstriper som samtidig viser ulike måter å bevege seg på, en gående mann, et fly, en krabbende kvinne, en ruslende elefantunge, et skjelett og en mann som løper om kapp med en likvogn. Sluttsekvensene vender tilbake til utgangsmotivet: takt og utakt, de mange og den ene. Ut av en rekke esker kommer en boks med gående ett-tall, som etter hvert kommer i utakt. Endelig dukker kunstneren selv opp igjen med en boks fylt med sine egne kloninger under armen.

Filmen handler om forholdet mellom den ene og de mange, om frihet og tvang, om bevegelighet og stillstand, om natur og kultur, om liv og død. Billedspråket har preg av tegnefilm og handlingen er mer assosiativ enn logisk. Den ene visuelle ideen tar den andre på en leken og humoristisk måte.