Samisk billedkunst har røtter langt tilbake i tid på Nordkalotten. Som urbefolkningskunst sprang den ut av gamle håndverkstradisjoner i materialer som tre, bein og skinn. Den avspeiler en tros- og livsform forbundet med naturen og dyrene i det arktiske området.

Ute på vidda har en ung gutt i samedrakt klart å fange et reinsdyr i full fart med sin lasso. I det tauet strammes blir dyret kastet rundt og holdt fast av gutten. Han lener seg bakover for å motvirke de sterke kreftene. Hunden, som sikkert har medvirket til å jage reinsdyret i riktig posisjon, står avventende i forgrunnen.

Det enkle, men dynamiske motivet er suverent skåret inn i treplaten som er brukt til å trykke bildet. De lyse partiene er skåret ut med huljern, mens de mørke står opphøyet tilbake og mottar den sorte trykkfargen som valses på platen og som overføres til papiret. Komposisjonens diagonale linjer balanseres ved hjelp av tauet som sammenbindende element. Til tross for bildets flatepreg, er vi ikke i tvil om de perspektiviske forhold i bildet, mellom mannen, hunden og reinsdyret.

Savio var den første same som utelukkende livnærte seg av sin kunst, først og fremst av tresnitt. Inspirasjon fikk han fra samisk kunsthåndverk og fra europeisk samtidsgrafikk, ikke minst fra norske kunstnere som Munch og Astrup. Selv om han bodde mesteparten av livet i Oslo blant ikke-samer, har han vært en viktig formidler av samisk kultur og livsform. Han var stolt av sin samiske bakgrunn og støttet samesaken i en periode med kulturell undertrykkelse og fornorskingspolitikk.