Maleriet ”Ambassadørene” er et berømt kunstverk fra renessansen. Det er samtidig et dobbeltportrett, et stilleben og en hyllest til tidens humanistiske idealer. Men bak framskrittstro og optimisme lurer forgjengelighet og død.

To selvbevisste menn står på hver sin side av et bord med mange ulike gjenstander knyttet til deres stand, interesser og intellektuelle miljø. De tilhører overklassen, for klærne er både vakre og kostbare. Mannen som bestilte dette dobbeltportrettet, Hertug Jean de Dinteville, står til venstre. Hans gode venn og landsmann, presten George de Selve, står til høyre. Begge var på dette tidspunktet utsendte ambassadører fra Frankrike i London. Maleren Hans Holbein har lagt vekt på stofflighet og detaljering i sin skildring av personene og miljøet. På dolken som Jean bærer har han til og med malt tallet 29, ambassadørens alder.

Slike portretter skulle ikke bare fortelle hvordan individene så ut, men også imponere betrakteren. Her var det sentralt å vise omverdenen rikdom, kulturbevissthet og intelligens. I denne sammenheng er bordet med alle gjenstandene like viktig som de to ambassadørene; navigasjonsutstyr, globus, bøker og musikkinstrumenter. Legg merke til den underlige gjenstanden som nærmest svever på gulvet foran dem. Sett fra den rette synsvinkel kan vi ane et kranium – dødens og forgjengelighetens symbol. All rikdom, skjønnhet og prestisje har sin ende.