Både mannen, skyen og landskapet lever sitt eget liv. Jeg bare konfronterer dem med hverandre som selvstendige verdier. Mannen har mistet alle ord, og har en ordløs konversasjon med den mørke skyen.
Odd Nerdrum om sitt maleri «Skyen»

I forgrunnen støtter en mann seg til en oval gjenstand mens han ser ut over et flatt og øde landskap i solnedgang. I horisonten dukker det opp en langstrakt, mørk sky som ser ut som et levende vesen. Langsomt synes den å bevege seg mot mannen som er naken, bortsett fra en skinnhjelm og en rem rundt håndleddet. Bildet har en tidløs og mysteriøs stemning. Det er vakkert og samtidig litt uhyggelig. Hvor er vi og hvem er mannen i forgrunnen? Siden bildet har tittelen «Skyen» er det vel den som er bildets hovedmotiv?

Som mange av Nerdrums malerier kan det tolkes på mange måter. Da bildet ble stilt ut for første gang, la kritikerne først og fremst merke til den skremmende skyen som mest av alt lignet på en hai. Var det en skildring av en øde verden etter et økologisk sammenbrudd eller en atomkrig? Var den primitive krigeren i forgrunnen en av de få overlevende?

I sin kommentar til bildet er Nerdrum mer opptatt av slektskapet mellom mannen og skyen, mellom mennesket og naturen. I et annet maleri har han avbildet seg selv som den nakne mannen med skinnhjelm. Kanskje det også handler om kunstnerens fantasi og blikk for det skjønne og mysteriøse i landskapet? På denne tiden begynte han å interessere seg for den særpregete geologien på Island. Som vanlig har Nerdrum valgte en teknikk og en framstillingsmåte med røtter tilbake til renessansen og barokken. Allikevel har bildet en moderne stemning av melankoli og undergang.