Magnolia Cross

Oppgavene er utarbeidet av Catrine Curle (Biologi 1) og Asbjørn Holmgren (Biologi 2) ved Persbråten vgs, uke 6, 2009

Kompetansemål:

Biologi 1

Den unge biologen

  • trekke ut informasjon fra biologiske tekster, brosjyrer, aviser, bøker og fra Internett, og vurdere hvordan informasjonen er underbygd

Cellebiologi

  • gjøre greie for oppbyggingen av eukaryote celler og forklare hvilke funksjoner ulike deler i cellene har
  • forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer

Fysiologien til mennesket

  • sammenligne hormonsystemet og nervesystemet og forklare hvordan disse systemene blir påvirka av ulike stoff

Biologi 2

Den unge bilologen

  • finne fram til ny kunnskap i biologi fra ulike medier og vurdere informasjon og påstander i media på et faglig grunnlag

Energiomsetning

  • bruke animasjoner og simuleringsprogram til å vise fenomener og biologiske sammenhenger Forklare hvordan enzymer, ATP og andre kofaktorer virker, og hvordan aktiviteten til enzymer blir regulert i celler og vev

Genetikk

  • sette opp og teste hypoteser for kjønnsbundet og dihybrid arvegang med og uten kobling av gener.
  • forklare genetiske sykdommer ved å bruke kunnskaper om arv og mutasjoner, og gjøre greie for hvordan samspillet mellom arv, miljø og livsstil kan påvirke helsen hos mennesket

Til læreren:

Til oppgaver til biologi 2:

Varighet: 2-3 skoletimer. Kan utvides med grundigere presentasjon.

Oppgavene kan deles opp ytterligere om man ønsker å ha flere grupper eller at elevene skal gå mer i dybden.

Oppgave 6 inkluderer et ”spill” på engelsk. Enkelte elever kan trenge noe hjelp her. Det meste av informasjonen man finner om blodtypedietten på nettet er kritisk. D’Adamo sitt faglige grunnlag er svært omdiskutert, men referansen er tatt med for å skjerpe elevenes kritiske vurdering. Elevene bør trigges til å diskutere viktigheten av vitenskapelige undersøkelser.

Oppgave 7: Det kan innvendes at hemoglobin ikke er et enzym per se, men det er godt egnet til å forstå konsepter som kofaktorer, regulering og mutasjoner.

Oppgaver

Biologi 1 og 2

  1. Se på bildet, og beskriv først hva du ser.
    Hva tror du kunstneren har latt seg inspirere av?
  2. Er det noe av det du har lært om i biologifaget som kunstverket får deg til å tenke på?
    Synes du Leversby har tatt seg noen kunstneriske friheter når han presenterer biologiske strukturer?

Biologi 1

Søk på nettet på ordet smerte og besvar følgende spørsmål:

  1. Forklar hva som menes med rask og langsom smerte.
  2. En nervecelle kan huske en smerte og endre oppførsel. Hvordan fant forskerne ut dette?
  3. Forsøk er gjort på forsøksdyr som har et nervesystem som likner nok på menneskets system til at resultatene kan ha praktisk nytte for behandling av mennesker.
    Hva mener du om denne typen forsøk? Sett gjerne opp en +/- liste.

Biologi 2

Besvar oppgavene på et ark. Det er viktig at du noterer deg noen tanker til oppgave 1 og 2 alene før du evt. arbeider i grupper med de øvrige oppgavene.
I slutten av timen skal du kunne presentere kort for resten av klassen hva du har kommet fram til.
Det er lagt ved et forslag til kilder som kan være et utgangspunkt.

Velg én av oppgavene 6 og 7 nedenfor. Jobb sammen i grupper à 3-4.

  1. Blodtyper – om klumpete blod og steinaldermat
    1. Se på den runde strukturen nedenfor midten til venstre i bildet.
      Hva slags celle kan dette minne om? Forklar hvorfor.
    2. Hva er det med røde blodceller som gjør at vi sier man har en bestemt blodtype, f.eks AB eller O?
    3. Gå til denne nettsiden ( sist sjekket juni 2011) og gjennomfør ”spillet” etter instruksjonene som blir gitt.
      Ta notater underveis slik at du kan redegjøre for resultatene dine etterpå.
      Det er viktig at du også tar med eventuelle feil du gjorde.
    4. Forklar hvordan man kan teste hvilken blodtype man har.
    5. Tenk deg at en kvinne med blodtype AB Rh- venter barn med en mann som har blodtype A Rh+.
      Mannen er heterozygot for begge disse blodtypene.
      Sett opp et krysningsskjema, og finn sannsynligheten for at de får barn med blodtype B Rh+.
    6. Et annet par har begge blodtype AB.
      Kan dette paret få barnebarn med blodtype O? Forklar hvorfor/ hvorfor ikke.
    7. Du har kanskje hørt om ”blodtypedietten”, en teori som går ut på at mennesker med ulik ABO-blodtype bør spise ulik mat.
      Søk etter informasjon på Internett, eller kanskje de har boka av Dr. Peter D’Adamo på biblioteket.
      Bruk fagkunnskapen din til å ta stilling til det du leser.
  2. Hemoglobin – om spreke syklister og syke grekereDe røde blodcellene våre er fulle av hemoglobin, stoffet som frakter oksygen ut til cellene våre.
    1. Hva slags stoff er hemoglobin?
    2. Finn en figur av hemoglobin på Internett, eller i en biokjemibok (sjekk biblioteket/læreren).
      Hvordan er hemoglobin bygget opp?
      Bruk ord som primær-, sekundær-, tertiær og kvartiærstruktur.
      Hvilken del av hemoglobin er det som binder oksygen?
    3. Hvordan virker egentlig hemoglobin?
      Hvordan blir det påvirket til å binde oksygen ved lungene og slippe oksygenet når det kommer fram til f.eks muskelceller?
    4. Toppidrettsutøvere driver ofte med trening i områder høyt over havet før konkurranser.
      Hvorfor gjør de dette?
      Finn ut mer om hva som skjer i kroppen. Søk f.eks på erytropoietin (EPO).
    5. Det finnes flere arvelige sykdommer som skyldes at hemoglobinet fungerer dårligere enn normalt.
      Et eksempel er thalassemi. Finn ut mer om denne sykdommen.
      Finnes det flere typer?
      Hvilke mutasjoner er det snakk om?
      Hvor er sykdommen vanlig?
      Kan den behandles?

Tips til kilder:
(Alle kilder sjekket juni 2011). Hvis en kilde ikke fungerer, bruk de anbefalte søkeordene.

Blodtyper
http://www.blodbanken-oslo.no/fakta/blodtype.html (evt. søkeord: blodbanken Oslo blodtyper)

Blodtypedietten
http://www.youtube.com/watch?v=izpS9-AP1SA&feature=related (forfatteren selv)
http://pdf.tidsskriftet.no/tsPdf.php?pdf=pdf2002%7C1402-5.pdf (evt. søkeord: Legeforeningen og blodtypediett)

Hemoglobin
http://nn.wikipedia.org/wiki/Hemoglobin (evt. søkeord: hemoglobin)
http://en.wikipedia.org/wiki/Hemoglobin (evt. søkeord: hemoglobin)

Thalassemi
http://www.thalassemia.org/ (evt. søkeord: Thalassemi)
http://www.ulleval.no/stream_file.asp?iEntityId=1799

Print ut denne siden