Baldisholteppet er unikt, ikke bare i norsk, men også i europeisk sammenheng. Det er et sjeldent vakkert eksempel på romansk tekstilkunst.Teppet ble funnet ved en tilfeldighet i Baldishol gamle kirke på Nes i Hedemark. Da hadde det ligget under fotskammelen til organisten som vern mot trekken. En kvinne på nabogården kjøpte den to meter lange, skitne tekstilfillen på auksjon da kirken ble revet. Hun vasket, stelte og hang det på veggen i stua. Her ble det oppdaget av en museumsdirektør som skjønte hva det var verdt. Han sørget for at det kom til Kunstindustrimuseet i Oslo.

Billedteppet har opprinnelig hengt på en vegg, sannsynligvis i en kirke. Vevnaden er framstilt i såkalt gobelinteknikk av plantefarget ull i klare farger: Rødt, gult, grønt og nyanser av blått. Det er et fragment av en lang bildefrise som antagelig har forestilt årets tolv måneder i ulike felt etter hverandre. Slike bildeserier som viste typiske begivenheter eller aktiviteter fra de ulike årstidene, var vanlige i middelalderen. Den bevarte delen framstiller på en symbolsk måte april og mai. April er framstilt ved hjelp av en skjeggete mann i lang kjortel ved siden av et tre med fugler. De representerer vårens komme. Til høyre vises en rytter i full rustning som et bilde på mai. Da kunne man nemlig ri på åkeren. Figurene er plassert under hver sin flattrykte rundbue med uleselige månedsnavn som innskrifter. Ulike geometriske border løper langs kantene oppe og nede.

Stilen kan virke naiv og ligne senere folkekunst. Men arbeidet er meget profesjonelt utført og må stamme fra et for oss ukjent verksted, med kontakter til framtredende kunst- og håndverksmiljøer på kontinentet. Veveren har kunnet sitt fag og kjent til samtidens design for månedsbilder. Han eller hun har benyttet et tegnet eller malt forbilde, som så ble oversatt til tekstil. Kunstnerisk har det mange fellestrekk med den romansk stilen fra 1100- og 1200-tallet, slik vi kjenner den fra de store kulturlandene i Europa. Her legges ikke vekten på å framstille et realistisk, tredimensjonalt miljø, men på frittstående ornamenter, figurer og symboler. En søyle kan representere et hus, en bølgelinje vann og et kors kristendommen.

Man utnytter bevisst ”gale” proporsjoner, rytmiske mønstre, klare, ensfargete flater og forenklete ansiktstrekk for å skape en uttrykksfull og tydelig helhets-virkning – akkurat som i moderne tegneserier. Figurene fyller ut de rundbuete nisjene uten tanke på romlig og innholdsmessig sammenheng. Typisk for tiden er den rytmiske komposisjonen med figurer og mønstre plassert etter hverandre i horisontale rekker. Det ser vi også i romansk skulptur og malerkunst.