– Du er opptatt av blått?
– Ja. Jeg kan begynne med andre farger, men ofte får blått overtaket. Den er rik og smidig.
Fra et avisintervju med Lars Tiller, 1969

Både tittelen og det firkantede rammeverket i bildet antyder en utsikt gjennom et vindu. Landskapet i det fjerne er badet i blått lys, kanskje en utsikt mot en fjord om kvelden? I det fjerne aner vi en kyststripe med gult lys fra noe som kan være en by. Kunstneren har med vilje spilt på usikkerheten. Vi må selv bruke fantasien og dikte inn motivet. Men bildet kan også oppfattes som en abstrakt, geometrisk komposisjon og en studie i ulike nyanser av blått.

Maleriet er strengt bygget opp av horisontale og vertikale linjer som krysser hverandre i et rutemønster. Kunstneren har lagt tynne lag med blåfarge utenpå hverandre. Noen steder så tynt at fargen har begynt å renne nedover. Det skapes dermed rektangulære former som synes å ligge foran og bak hverandre. De mørke feltene er tett på, og de lysere lengre bak. For å skape variasjon og kontrast har Tiller lagt inn noen små sorte, hvite og gulaktige felter.

Den harmoniske komposisjonen og bruken av blåfarger gjør bildet beroligende å se på. Fargen blå virker ofte fjern og kald, men er samtidig drømmens og lengselens farge. Lars Tiller var i en årrekke ansatt på arkitektstudiet i Trondheim, hvor han underviste studentene i form og farge. Det bærer mange av bildene hans preg av.