Den som ser Dharma ser meg, og den som ser meg ser Dharma.
Fra Samyutta Nikaya, et buddhistisk skrift

En mann sitter i lotusstilling vendt mot oss. Med et rolig og tenksomt uttrykk hilser han med hevet høyre hånd. At dette ikke er en tilfeldig yogi fra fortiden går fram av de symbolene som han har på kroppen; en sirkel mellom øynene, en topp på hodet, svært lange ører og ikke minst et hjul risset inn på høyre håndflate. Både kropp og ansikt har et abstrakt og forenklet preg som tyder på at det ikke er en bestemt person, men en type som blir framstilt – et hellig eller åndeliggjort menneske som utstråler konsentrasjon, harmoni og fred.

Alle disse trekkene kjennetegner Buddha – den opplyste – slik han blir framstilt i buddhismen. Det gikk imidlertid mange hundre år før Buddha ble framstilt i menneskelig skikkelse. Lenge foretrakk man å vise «Den opplyste» og hans lære gjennom symboler som fotavtrykk, opplysningens hjul og oppvåkningens tre. Først i århundrene etter Kristus blir han skildret som et menneske.

Denne statuen er en av de eldste som er funnet i India, hvor buddhismen oppsto. Den viser inspirasjon både fra eldre hinduistisk og fra hellenistisk kunst. Typisk er den kraftige kroppsbygningen, det runde hodet, de markerte ansiktstrekkene og den tettsittende drakten med markerte folder. Bruken av rød sandstein er typisk for den såkalte Mathura-kunsten fra denne tiden.