Dette er å bringe kunsten ut til folket, vise den der folk ferdes hver dag.
Hariton Pushwagner i et avisintervju om «Catch a Ride», våren 2009

Dette enorme bildet, malt på en 25 meter lang plastduk, har en usedvanlig visuell slagkraft. Ikke minst på grunn av størrelsen, den heftige fargeleggingen og den forenklete, tegneserieaktige stilen. Et sugende linjeperspektiv forsterker effekten slik at de gamle, feite amerikanske bilene nesten virker truende der de dominerer plassen foran inngangen til Sentralstasjonen. Er dette uttrykk for en gammel, amerikansk guttedrøm eller et moderne, urbant mareritt? Her er det tilsynelatende fart, krefter, prestisje og konkurranse som gjelder. Menneskene blir nesten borte og fremmedgjorte i de luksuriøse dollarglisene fra 1950-tallet.

Da den norske bohemen og outsiderkunstneren Hariton Pushwagner fikk i oppgave av NSB å utsmykke veggen foran inngangen til Sentralstasjonen i Oslo, valgte han et utradisjonelt og unorsk motiv: to amerikanske biler som møtes i en tunnel. Samtidig understreket han stedets betydning som trafikalt knutepunkt for trikk, buss, bil og tog. Moderne bilisme, på godt og vondt, har siden 1970-årene vært et viktig tema i hans kunst. I denne humørfylte, men også ganske kritiske skildringen, merkes inspirasjonen fra tidens reklame, tegneserier og Pop-kunst. Allerede som barn elsket Puswagner å tegne slike biler hentet ut av annonser for «Den amerikanske drømmebilen» like etter annen verdenskrig.