Betegnelsen ”Tendensmalere” blir gjerne brukt om de politisk radikale malerne som på 1930-tallet ønsket å bruke sin kunst til politisk bevisstgjøring av arbeiderklassen. De brøt med den toneangivende norske malerkunsten som de oppfattet som borgerlig, formalistisk og ufarlig.

I Arne Ekelands malerier fra mellomkrigstiden tematiseres ofte sosial og ideologisk undertrykkelse. I denne perioden var han særlig opptatt av surrealismen, psykoanalysen og marxismen – alle med et kritisk blikk på det bestående samfunn. Maleriene hans er ofte stort anlagte komposisjoner med et mangfold av fragmenterte figurer og symboler. Fargebruken er ekspressiv, perspektivet usammenhengende. Begge deler skal understreke det revolusjonære og konfliktfylte budskapet.

Tittelen på dette maleriet, ”De siste skudd”, refererer til de seirende tropper som vender sine geværer mot øya hvor representanter for kirken, militæret og kapitalen har forskanset seg. Den er overstrødd med lik og blodige sedler. Et gresk tempel og en katedral ligger i grus. Kirkens mann, biskopen, er i ferd med å bli kronet av kapitalisten i bakgrunnen. Biskopen retter en pistol mot den knelende ungdommen i bildets sentrum. Han er tydeligvis truffet og i ferd med å segne om.

Maleriets komposisjon kan betraktes som en stigende bølgebevegelse fra venstre mot høyre. Den begynner rolig i det stående paret til venstre som passivt iakttar de dramatiske begivenhetene rundt seg. Kanskje mannen er forhindret fra å ta stilling fordi hjernen bokstavelig talt er erobret av kirken og et konservativt politisk grunnsyn? Fra paret ledes øyet mot de to knelende barna. De skaper en ny og bedre verden, symbolisert gjennom leken med et byggesett. Fra de døde kroppene i forgrunnen trekkes blikket mot menneskemassen som tårner seg aggressivt opp til høyre. Kampen er nesten vunnet, men den utbrente byen i bakgrunnen og haugen med lik i forgrunnen forteller om seierens pris. Helt til høyre roer komposisjonen seg, med mennesker i harmonisk arbeid på en åker.