Krig er mannens spill. Drapsmaskinene har et kjønn: Mann
Susan Sontag, fra Regarding the Pain of Others, 2003

Tre barske soldater har stilt seg opp foran et vinterlandskap for å bli fotografert med krigsutstyret klargjort til kamp. De skuddsikre vestene, finlandshettene, hjelmene og diverse håndvåpen viser at de tilhører en profesjonell, spesialtrent og velutstyrt tropp. Nå står de på linje med spredte ben og senkete våpen. Er de fredsbevarende eller konfliktskapende?

Mette Tronvoll fikk i oppgave å utsmykke Rena leir med fotografier. Hun skulle oppholde seg i leiren for å dokumentere inntrykkene på sin personlige måte. Rena leir, som utdanner norske spesialstyrker, er en av de mest moderne i Europa. Etter oppholdet leverte hun 32 store soldatportretter som viser menn før kamp utstyrt til innsats for fedrelandet i alle verdensdeler. De er ikke skildret som individer, men som roller og funksjoner i en krigs- og terrortruet verden. Fotografiene virker iscenesatte, men soldatene valgte selv oppstilling og utstyr foran kamera.

Bildene skapte en heftig debatt i mediene og blant militære: Kunne de skape gale forestillinger om krigerske machomenn og drapsmaskiner i det norske forsvaret? Hadde kunstneren brutt avtalen med forsvaret om taushetsplikt når kopier av fotografiene ble stilt ut og solgt på det frie markedet? Kunne de avsløre forsvarshemmeligheter om soldatenes utstyr og trening?