Nesten ingenting er bevart fra industrialismens første tidsalder. Så vi tenkte at våre fotografier kunne gi betrakteren en mulighet til å se den særegne skjønnheten i noe som er borte for bestandig.
Bernd og Hilla Becher i et intervju, 2005

Tre fotografier viser nedslitte og ødelagte siloer for oppbevaring av kull. De er tydeligvis ikke lenger i bruk og framtrer som teknologiske ruiner fra en nær fortid. I løpet av 1800-tallet ble kull verdens viktigste energikilde og råvare. Slike siloer for oppbevaring fantes i nærheten av toglinjer over hele Europa. I dag er de fleste revet eller står som forlatte minner om stål- og tungindustriens store tidsalder på begynnelsen av 1900-tallet – ikke minst i Tyskland.

Som fotografier er bildene ganske like; de viser bygningene på lang avstand, rett forfra, sylskarpt og fra et lavt ståsted. Den trøstesløse undergangsstemningen understrekes av at opptakene er gjort i svart-hvitt og at miljøet er mennesketomt. Dette er dystre steder de fleste ikke ville oppsøkt frivillig.

Da kunstnerparet Gerd og Hilla Becher begynte å fotografere gamle industrianlegg i Tyskland på 1950-tallet, var intensjonen å dokumentere den anonyme og viktige bruksarkitekturen før den forsvant. Siden har tusenvis av smelteovner, vanntårn, kornsiloer og gasstanker i Europa og USA blitt fotografert – alt like objektivt og nøkternt. I dag stilles Bechers bilder ut i gallerier og museer verden over. De regnes gjerne som grunnleggere av den dokumentarisk orienterte og konseptuelle fotokunsten etter 2.verdenskrig.