Alle mine kunstverk forsvinner når de er ferdige, bare modeller og forstudier er igjen. Det krever et langt større mot å skape kunst som forsvinner enn kunst som fortsatt eksisterer. 
Uttalelse av Christo

Den gamle Riksdagsbygningen i Berlin er et viktig monument og symbol i tysk historie. Da det ble bygget på slutten av 1800-tallet, var det en blanding av nytt og gammelt. Stilen hadde røtter tilbake i barokken, samtidig som kuppelen av stål og glass var et moderne, teknisk mesterverk. Etter at Hitler overtok makten ble bygget satt i brann. Den utbrente bygningen, symbolet på frihet og demokratisk parlamentarisme, ble ikke satt i stand av nazistene.

Da installasjonskunstneren Christo på 1970-tallet startet planleggingen av sitt enorme innpakkingsprosjekt, lå den ødelagte bygningen på grensen mellom de to tyske statene. Først etter den tyske gjenforeningen ble Riksdagsbygningen pusset opp og fikk tilbake sin opprinnelige funksjon. Men før restaureringen startet i 1995, var den i to uker pakket inn ved hjelp av tau og aluminiumsbelagt plastduk. Hva var meningen med dette omdiskuterte, arbeidskrevende og kostbare prosjektet?

Gjennom sine store innpakkingsprosjekter ønsket Christo å skape oppmerksomhet rundt viktige steder og bygninger i Europa. Samtidig som de ble skjult ble de også mer hemmelighetsfulle og tydelige som kunstverk. Mer enn 4 millioner mennesker oppsøkte den innpakkete, sølvglinsende bygningen. Da hadde kunstneren planlagt prosjektet i 30 år og brukt plastduk som tilsvarer ca. 10 fotballbaner og 15 km med tau.