St. Hansnatten, når bålene brente rundt i fjellene og menneskene myldret som sorte punkter oppover fjellsidene, da var det synd for kristne å være med. Da måtte den lille jentungen og jeg stå på avstand bak gjerdet og se og høre, hvordan de andre danset rundt bålet og hujet av glede.
Nikolai Astrup i et brev om motivet St. Hansnatt

Vi er vitne til feiring av St. Hans ute i naturen. Mange mennesker er samlet for å se på et stort bål. De gule, aggressive flammene og den kraftige røykskyen kaster et trolsk skjær over det mørke fjellandskapet. I forgrunnen aner vi konturene av et barn som sitter alene og betrakter festlighetene på avstand. Noen rykende vedpinner nederst til venstre antyder kanskje et eget, men ganske mislykket forsøk på båltenning?

I sine malerier og tresnitt tar Nikolai Astrup ofte opp minner fra oppveksten i Jølster på slutten av 1800-tallet. Som prestesønn fikk han ikke lov til å delta i St. Hans feiringen. Den ble betraktet som en hedensk skikk. På bildet har han antagelig framstilt seg selv som barn med ryggen til. Her sitter han alene og litt fortapt.

Astrup betegnet sin kunst som naivistisk realisme. Han ønsket å skildre den frodige naturen og folkelivet i Jølster sett gjennom barnets sinn og øyne.