Mens han ennå talte, kom Judas, en av de 12 disiplene, med en stor flokk som var væpnet med sverd og stokker. De kom fra overprestene og folkets eldste. Forræderen Judas hadde avtalt et tegn med dem: ”Den jeg kysser, han er det; grip ham!” Og straks gikk han bort til Jesus og sa:” Vær hilset rabbi” og kysset ham. Men Jesus sa til ham:” Min venn, gjør det du er kommet for å gjøre.”
Matteus 26, 45-49

Alle evangeliene i Bibelen forteller hvordan Jesus ble arrestert i Getsemane hage, en hendelse som var starten på hans dramatiske lidelseshistorie. Det er også et vanlig motiv i billedkunsten, fra middelalderen og fram til moderne tid. Flere malerne har konsentrert seg om å skildre øyeblikket da Judas nærmer seg Jesus for å gi ham det avtalte kysset, slik at den rette personen kan pågripes.

Som historiemaler i 1870-årene var Eilif Peterssen opptatt av å vise den skjebnesvangre begivenheten så realistisk og troverdig som mulig. Samtidig understrekes psykologien i møtet mellom de to mennene, den mektige og den avmektige, den hatefulle og den kjærlige. I sentrum av bildet ser vi profilen til den ryggvendte Judas dukke opp i mørket. Han løfter lykten for å opplyse Jesu ansikt. Mesteren unngår Judas intense blikk og ser fraværende til høyre. Det virker som han har resignert og dermed godtatt sin tragiske skjebne. Samtidig aner vi kanskje en skuffelse over å bli forrådt av sin venn og disippel.

Jesus framstilles på tradisjonelt vis med langt, mørkt hår og skjegg. Typene, lys-føringen og fargene er påvirket av renessansekunsten i Venezia. Særlig bruken av den dype, klare rødfargen som kalles veneziansk rødt.

Vi kjenner tre ulike versjoner av dette motivet fra Peterssens hånd. Den første versjonen ble utsatt for kritikk på grunn av en for karikert framstilling av Judas. I denne senere versjonen har han mildnet og menneskeliggjort Judas. Tittelen på bildet setter forræderen i sentrum. Det er Judas` moralske dilemma og tragiske skjebne som er i fokus. Mannen som i skuffelse og sinne utleverer sin herre og mester på grunn av penger, men som siden angrer og henger seg. Samtidig er hans svikefulle handling nødvendig i et evighetsperspektiv. Hans forræderi er med på å fullbyrde Guds vilje. Det er innledningen til Jesu lidelse og død, hans nødvendige offer for menneskets frelse.