Krigsguden Mars er i ferd med å forlate sin skuffede elskerinne, den vakre gudinnen Venus, etter heftig erotikk i den pompøse barokk-sengen. Med rustning og spyd i hånden er han kampklar. Men Venus gir seg ikke så lett. Sammen med en bevinget amorin forsøker hun av alle krefter å trekke han ned i sengen igjen. Utfallet av dramaet er usikkert. Hvilke av de motsatte kreftene vil seire; krigsviljen eller kjærligheten?

I barokken brukte man ofte fortellingene fra den gresk-romerske mytologien til å kommentere aktuelle begivenheter. Gudene ble bærere av menneskelige egenskaper, og deres historier illustrerte moralske dilemmaer. På denne tiden, da mange europeiske land lå i krig med hverandre, var fredsproblematikken svært aktuell. Ikke minst den langvarige og utmattende 30-års krigen (1618-48) hadde store omkostninger. Nå gjaldt det å vise fredsvilje og omsorg i praksis. Det er her billedteppet kom inn med sitt budskap: Aggresjon kan bare stoppes av kjærlighet. De vakre naturomgivelsene og de lekende amorinene er med på å understreke behovet for fred og harmoni i en krigersk tid.

Slike store og kostbare veggtepper ble særlig produsert i Paris på denne tiden. Eneveldets Frankrike var på mange måter unikt. Ikke noe land i Europa hadde så stor hær eller førte så mange kriger. Ingen konger omga seg med så mye pomp og prakt som de franske. For å kaste glans over kongedømmet og landets rikdom, ble det bygget enorme palasser fylt med storslagen kunst. Dette teppet er utført i typisk barokkstil, med bruk av periodens teatrale virkemidler; dramatikk, heftige bevegelser, store kontraster og mange detaljer.