”Må disse forhistoriske medlemmene av den kulturelle steinalder vende tilbake til forfedrenes huler for å selge deres håpløst primitive rablerier!»
Adolf Hitler i en tale om samtidskunsten, 19. juli, 1937

Nazistene startet ikke bare en systematisk jødeforfølgelse i mellomkrigstidens Tyskland. Også en rekke samtidskunstnere ble utsatt for skarp kritikk og forfulgt. Deres modernistiske uttrykksform passet ikke inn i Hitlers raseteorier og konservative kunstoppfatning. Den ble sett på som usunn, uforståelig og uegnet til å fremme nazismens ideologi og menneskesyn. I løpet av 1930-årene arrangerte myndighetene utstillinger som forsøkte å latterliggjøre det som ble omtalt som ”Entartet” eller degenerert kunst, blant annet ved å vise den sammen med sinnsykes bilder.

En av dem som ble hardest rammet var den internasjonalt anerkjente tyske maler og grafiker Emil Nolde. Han tilhørte den radikale, tyske kunstnergruppen ”Die Brücke”. Noldes arbeider ble fjernet fra tyske museer, og kunstneren fikk forbud mot å male, enda han hadde vært medlem av det nasjonalsosialistiske partiet. Et typisk uttrykk for den ekspressive og forenklete stilen som provoserte nazistene, er Noldes tresnitt av et kvinnehode. Som mange kunstnere på denne tiden var han inspirert av primitive og folkelige uttrykksformer. Dette førte til en fornyet interesse for det enkle og direkte i tresnittet.

Noldes kvinne stirrer intenst på oss. Blikket og munnen synes å uttrykke en sterk selvbevissthet, skepsis og kanskje sinne? Kunstneren har impulsivt og røft skåret dype furer inn i treplaten. De framtrer som lyse felt og streker når det trykkes fra den. De opphøyde partiene som står igjen, utgjør ansiktets svarte og brede konturlinjer. Det negroide ansiktet får dermed en primitiv uttrykkskraft, langt fra nazismens ariske og sosialrealistiske idealer.