Jeg begynte på et nytt bilde, Livets dans. I midten på en eng en lys sommernatt danser en ung prest med en kvinne med utslått hår. Bak virvler en vill menneskemasse, fete menn som biter kvinner i nakken. Til venstre kommer en kvinne med blomstret kjole – hun griper etter en blomst.
Fra E. Munchs opptegnelser

Scenen er en sommernatt ved stranden der det danses på en grønn eng. Fem par virvler rundt i en sirkel, mens en yngre og en eldre kvinne ser på. I horisonten har månen steget opp og kaster et kraftig gjenskinn på vannflaten. Personene i forgrunnen har individuelle trekk, mens de bak fungerer som rytmiske fargeflater eller rene karikaturer. Særlig det grønne mannsansiktet til høyre virker skremmende og demonisk. Bildet er malt med lange, glidende penselstrøk og med bruk av store fargekontraster som grønt mot rødt og hvit mot svart.

Bildet har utvilsomt trekk fra Munchs eget liv. Landskapet er typisk for Åsgårdstrand hvor han bodde om sommeren. Mannsfiguren i midten kan være kunstneren selv og kvinnen på hver side ligner Munchs forlovede Tulla Larsen. Men bildet har en tematikk som er universell – livets ulike faser og dansen som et uttrykk for dets omskiftelighet og hurtighet.

Kvinnene i forgrunnen representerer tre viktige stadier: ungdom og uskyld, erotikk og hengivelse og til sist alderdom og resignasjon. Som så mange av Munchs bilder balanserer det på grensen mellom virkelighetskildring og symbol.