Dei er i riket sitt og sår si jord.
Og vårnatti er ljos av draum og gror …
Fra Olav H. Hauges dikt Til eit Astrup-bilete

Det er kveld i mai. En mann og en kvinne arbeider i hagen med å så. Fortsatt er det lyst, ikke minst på grunn av fullmånen som kaster sitt speilbilde i den blanke fjorden. Menneskene blir små i den mektige naturen, der de graver i jorda for å gjøre den fruktbar. Treklyngen på en gammel gravhaug og snøfjellene i det fjerne understreker naturens skjønnhet og sammenhengen mellom nåtid og fortid. Fargeholdningen er mørk og harmonisk, med dominans av blått og grønt. Bare månens gule lys og busken med rosa blomster i forgrunnen skaper en kontrast.

Nikolai Astrup vokste opp og bodde hele livet i denne frodige vestlandsnaturen, bare avbrutt av kunstutdannelse i Kristiania og korte studieopphold i utlandet på begynnelsen av 1900-tallet. På småbruket ved Jølstervannet fant han mange motiver, både til malerier og tresnitt. Han ble aldri lei av å skildre den fruktbare naturen og mennesker i arbeid på jorda. Dette tresnittet er typisk både når det gjelder motiv og teknikk. Får å få fram fargenyansene skar han og trykket fra forskjellige treplater med hver sin farge på ett og samme papir. Til slutt malte han ofte med pensel på de ferdige papirtrykkene. På den måten ble alle trykkene litt forskjellige.

Mange moderne kunstnere og forfattere har blitt inspirert av Astrups spesielle og naivistiske form for ekspresjonisme. I diktet Til eit Astrup-bilete tok Olav H. Hauge utgangspunkt i motivet med de nattlige hagearbeiderne i den storslagne vestlandsnaturen. Her forsøker han å gjenskape med ord stemningen i Astrups billedverden, og samtidig tilføre nye lag av betydning.