Dette kunstverket er en hyllest til min mor. Hun var min beste venn. Derfor heter det Mamma. Hun var en vever, akkurat som edderkopper. De er vennlige og flittige dyr som spiser fluer. Mange steder sprer fluer sykdom og død. Edderkopper er derfor hjelpsomme og beskyttende – akkurat som min mor.
Louise Bourgeois

En enorm hunnedderkopp med åtte lange og tynne stålbein står truende foran oss. Hun skal snart føde, for i magesekken mellom bena ligger en rekke marmoregg. Den 9 meter høye skulpturen er skremmende og fascinerende på samme tid – ikke minst på grunn størrelsen og realismen i alle detaljene. Selv om kunstneren har sagt at kunstverket er en hyllest til en hjelpsom og beskyttende mor, er vi som betraktere usikre på monsterets vennlighet. I filmer og tegneserier er tross alt slike store insekter alltid på ondskapens side. Mange mennesker lider dessuten av araknofobi, en iboende angst for edderkopper, uansett størrelse.

Men samtidig er edderkoppen i mange religioner og kulturer et lykkedyr som representerer det byggende prinsippet i tilværelsen. I indianermyter skapes kosmos ofte av edderkopper som spinner verden ut av sin kropp. Edderkoppsilke er for øvrig et av de sterkeste og mest elastiske stoffer som finnes. Nettet som lages er ikke bare en avansert fangstfelle, det er vakkert som et kunstverk. Det er blant annet dette kreative aspektet ved edderkoppen som Louise Bourgeois (1911-2010) ønsket å understreke. Hun kom nemlig fra en familie som vevde og restaurerte tepper. Skulpturen finnes i flere utgaver og er blitt plassert både i naturen og i museer. Det gjør opplevelsen av den ganske forskjellig fra sted til sted.