Det letteste som finnes er å male strandlinjer. Det er bare å la hånden gli bortover. Hvis jeg ikke vet hva jeg skal male, maler jeg landskap.
Uttalelse av Edvard Munch

En stille, måneklar natt ved sjøen i Åsgårdstrand. Den mykt, buete strandlinjen og de dempete fargene gir oss en følelse av ro og harmoni. Det gjør også den nesten symmetriske komposisjonen og de store, ensfargete fargeflatene. Som et omvendt utropstegn har han plassert den lysende månesøylen i vannet litt til høyre for midten. Det kan virke som dette er bildets viktigste element. Tittelen på bildet, Måneskinn, understreker også det. Noen tynne trestammer og grener innrammer motivet på sidene og skaper et visst perspektiv i et ellers ganske flatt bilde. Alle andre har gått hjem og kunst-neren er alene med naturens tidløse krefter.

Denne stranden spilte en viktig rolle i Munchs kunst på 1890-tallet. Både som bakgrunn for menneskelig livsutfoldelse, og som selvstendig motiv. Dette maleriet viser hvor langt han kunne gå i forenkling av naturens former uten å gi slipp på den observerte virkeligheten.

Den lyse, norske sommernatten var et yndlingsmotiv for mange kunstnere på denne tiden, men ingen malte den så enkelt og mettet med symbolikk som Edvard Munch. Ikke minst månen blir hos Munch mystisk og nesten overnaturlig.