Under Umayyadene hadde Cordoba blitt en av de rikeste og mektigste byer i den muslimske verden. Den ble etter hvert også en viktig pilegrimsby og et senter for kunst og kultur. Dette kommer særlig til uttrykk i byens store moskè og dens praktfulle bønnenisje.

Det viktigste elementet i enhver moskè er stedet som markerer retningen mot Mekka, den såkalte Mihrab. Denne konkave nisjen er plassert midt på qibla-veggen som alle muslimer vender seg mot under bønn. Herfra leder imamen fellesbønnen hver fredag.

Den usedvanlig store og flott utsmykkede Mihrab i Cordoba-moskeen danner et lite åttekantet rom. Her ble et forgylt eksemplar av Koranen utstilt. I taket er det en muslingformet kuppel. Den forsterket imamens stemme under fellesbønnen. Muslingskallet symboliserer stedet der Allah legger perlen, Den hellige Koranen.

Veggen med den hesteskoformete åpningen til Mihrab er utført i mangefarget mosaikk på en gyllen bakgrunn. Bitene er satt sammen til geometriske figurer og mønstre av blomster. I den kvadratiske innrammingen sees inskripsjoner på arabisk som priser Allah og herskeren Al Hakam II. Her står det blant annet: Han som sørget for å sluttføre arbeidet på dette hellige tempel som overgår alt annet i størrelse, betydning og utsmykning.

Etter den kristne gjenerobringen av byen ble det bygget en kirke i moskeen – i dag en av Spanias største severdigheter.