The homeless are outcasts. A homeless person stands for economic and racial inequities, for capitalism and lack of morality. Being the faceless and nameless people whom we don’t even ordinarily look at, made me want to monumentalize them even more.
Fra et intervju med Andres Serrano, 1991

Fotografiet ”Bertha” fra 1990, inngår i en serie den omdiskuterte fotografen og konseptkunstneren Andres Serrano har kalt ”Nomader”. Den viser store, monumentale portretter av hjemløse mennesker som bor utendørs i New York, på gata, i parkene og undergrunnstasjonene. Dette er mennesker som vanligvis bare vises som representanter for en marginalisert gruppe i massemedienes sosialreportasjer og ikke som individer i portrettkunst. Sammen med et par fotoassistenter oppsøkte Serrano disse miljøene i New York midt på natten. De hadde med seg en nøytral bakgrunn, batteridrevet belysning, kamera og en pall til modellen. I løpet av 20-30 netter ble en rekke uteliggere fotografert, alle mot betaling. De poserte i ti minutter, ble bedt om å finne en naturlig stilling og se enten til høyre eller til venstre. Bildene ble siden fremkalt, forstørret og utstilt i kunstgallerier og museer.

Portrettet av Bertha viser hvordan kunstneren har unngått å framstille modellen som en hjelpeløs stakkar. Vi skal ikke synes synd på den avbildete personen, men se henne som et individ med selvrespekten i behold. De sterke fargene, den stolte kroppsholdningen, det løftede hodet og det sterke blikket framhever dette. Samtidig representerer hun indianerne som en utstøtt og oversett folkegruppe i USA.

Serranos fotografier førte til debatt og kritikk, særlig i konservative miljøer. Utstillingen av bildene falt nemlig sammen med en aksjon for å fjerne uteliggerne fra offentlige steder i New York. I juni 1991 ble 50 uteliggere kjørt bort fra Tomkins Square Park og deres provisoriske oppholdssteder ødelagt. Mange så fotografiene som debattinnlegg og forsøk på å romantisere og forherlige deres håpløse livsform. Til det svarte kunstneren: ”Jeg ville ikke fotografere uteliggerne når de sov på gaten, tigget mat eller gikk rundt med handlevogner, men med den respekt som alle mennesker fortjener. De er fotografert akkurat som jeg traff dem. De er heroiske, fordi jeg bevisst arbeider for å monumentalisere det jeg fotograferer.”