…Till that her garments, heavy with their drink,
Pull’d the poor wretch from her melodious lay
To muddy death.
Shakespeare, Hamlet, 4 akt

Vi er vitne til et tragisk dødsfall. En vakker, ung pike har falt i vannet og druknet mens hun plukket blomster langs elvebredden. Det må ha skjedd ganske nylig, for ansiktet og hendene er fortsatt over vannflaten. Det er like før den tunge kjolen trekker henne ned mot bunnen og hun føres med strømmen ut av bildet til venstre.

Men dette maleriet viser ikke en tilfeldig ulykke eller et «vanlig» selvmord. Scenen er hentet fra et av de mest berømte dramaene til Shakespeare, nemlig Hamlet. I fjerde akt fortelles det om Hamlets elskede, Ophelia, at hun ulykkelig og gal av kjærlighetssorg, faller i elven og drukner. Dette er utvilsomt en av de mest poetiske dødsskildringer i verdenslitteraturen.

Den engelske maleren fra Victoria-tiden, John Everett Millais, har da også understreket det vakre og poetiske i sitt bilde. Den skjønne Ophelia er utstyrt med en overdådig utsmykket kjole og omgitt av forskjellige, fargerike blomster. Mange av dem nevnes av Shakespeare og har symbolsk betydning, som liljer, roser, fioler og valmuer. Hennes stilling, med åpne armer og himmelvendt blikk, kan minne om framstillinger av helgener og martyrer. Kunstneren har lagt vekt på realisme i alle detaljer, både i naturen og i menneskeskildringen. For å få skikkelsen i vannet så riktig som mulig fikk han modellen til å ligge stille i et oppvarmet badekar.