Vi møter her et minnesmerke over fortidens hendelser, men også en advarsel om nåtidsaktuelle problemstillinger, knyttet til migrasjon, fremmedfrykt, rasisme og folkemord. Her bringes på bane spørsmål vedrørende skyld, ansvarsfraskrivelse og passivitet kontra humanitært engasjement.
Fra brosjyren til utstillingen Victor Lind, Contemporary Memory, 2008

Oslo om natten, en tittel på et kunstverk som synes å handle om uteliv på byen. Mot en blå, nattlig bakgrunn har kunstneren markert gater og hus i byens sentrum som svarte linjer og geometriske figurer. Kan alle de lysende punktene på kartet over Oslo kanskje vise til aktuelle utesteder?

Men denne stemningsfulle versjonen av Oslo sett fra luften, har en tragisk bakgrunn. Kartet er fra 2. Verdenskrig og representerer her et av de mørkeste kapitlene i moderne norsk historie, arrestasjonen og deportasjonen av norske jøder til tyske konsentrasjonsleire. På kartet har Victor Lind avmerket hvor noen av jødene bodde som aldri returnerte fra Nazi-Tyskland.

Men hvorfor er det natt? Den største aksjonen mot jødene fant sted natten til 26. november 1942. Da sto 100 drosjer med SS-soldater, norske hirdmenn og politi klare til å hente jødiske familier på oppgitte adresser. I løpet av natten ble 532 jøder arrestert og tvangssendt med skipet Donau til Auschwitz. Kun 9 menn overlevde. Hovedansvarlig for organiseringen av aksjonen var politiinspektør Knut Røed, som etter krigen ble frikjent for medvirkning til deportasjonen. Han innrømmet sin deltagelse, men unnskyldte seg med at han bare hadde fulgt ordre. Utfallet av denne saken opprørte Victor Lind, som selv hadde jødisk mor og unngikk å bli tatt, 2 år gammel.