Rytteren er det enkleste og tydeligste symbol på de krefter som fører meg gjennom livet. Han bæres gjennom rommet, hesten har kreftene, rytteren har viljen.
Frans Widerberg

Store, figurative og fargesterke malerier med motiver på grensen mellom fantasi og virkelighet. Langstrakte, nakne mennesker og ryttere til hest, svevende i et imaginært landskap utenfor tid og rom. Bruk av primærfargene gult, rødt og blått festet til lerretet med heftige spor av penselbruk. Bevegelse, lys og energi. Slik har Frans Widerbergs bilder blitt omtalt og karakterisert siden han fant sin stil og motivkrets tidlig på 1970-tallet. På denne tiden var kunsten preget av modernisme og politisk radikalisme, og Widerbergs form for figurativ ekspresjonisme ble betraktet som romantisk og gammeldags. I dag regnes han imidlertid som en av våre fremste og mest særpregete billedkunstnere.

Maleriet Rytteren fra 1978 er typisk for hans måte å uttrykke seg på. Farger, penselstrøk og perspektiv er presset til det ytterste. En naken rytter til hest svever høyt over oss på en bakgrunn av intenst gule lysstråler. Han sitter tilsynelatende usikkert på hesteryggen uten sal og tømmer. Vil han falle av? Hesten virker stiv og lamslått. Den er tydeligvis ikke vant til å bevege seg fritt i luftrommet. Om hesten sier kunstneren: ”Hesten står også for mine egne lengsler. Vi inkarnerer vår vilje i hesten, den blir våre forlengede krefter. Hesten kan symbolisere vår teknologi og vår maktdrøm. Og den kan være vårt romskip og føre oss langt innover i kosmos.”