Lenke til videoen (åpner i et nytt vindu)

Om en mann faller fra en stige en gang, så kan det være et lite uhell. Hvis han faller 14 ganger, er det noe alvorlig galt enten med mannen eller stigen.
Peter Lands kommentar til Step Ladder Blues

Vi følger en husmalers gjentatte forsøk på å klatre opp en stige for å male taket i et rom. Men gang på gang velter stigen og den udugelige håndverkeren faller i gulvet med malerspannet. Vi skjønner raskt at dette ikke er en situasjon fra det virkelige liv, men en komisk forestilling iscenesatt av kunstneren. Han spiller faktisk selv rollen som mislykket husmaler. At scenen vises i langsom film og til symfonisk heltemusikk, understreker ytterligere kontrasten mellom det stolte idealet og den håpløse virkeligheten. Det er gjerne høydepunkter i sportens verden som vises i slow motion til høystemt musikk.

I sin humoristiske og selvironiske videokunst er Peter Land opptatt av antihelter som faller i situasjoner de burde beherske; maleren som faller av stigen, TV-verten som faller av stolen, hotellgjesten som faller ned trappen. Alle de forskjellige fallene kan fortolkes som moderne versjoner av den tragiske myten om den greske helten Sisyfos. Hans evige straff var å trille en tung stein opp en bakke, men når han var på toppen rullet steinen ned igjen og han måtte begynne på nytt. Er dagens liv like absurd og meningsløst som for Sisyfos? Hvordan etablere mening og betydning i tilværelsen når grunnlaget hele tiden svikter? Men videoen kan minne oss om nødvendigheten av ikke å gi opp, selv om vi til stadighet dummer oss ut. Det er vel derfor vi liker klovner?