Untitled #92

1_16

Det blir ofte hevdet at fotografier aldri lyver. Denne forestillingen om foto som en objektiv gjengivelse av virkeligheten, er blitt problematisert av mange kunstnere i løpet av de siste tiårene. Den amerikanske fotokunstneren Cindy Sherman er en av dem som leker med våre forestillinger om sannhet og løgn.

Hun hører til en generasjon kunstnere som vokste opp i et samfunn der bildemedier som TV, film og reklame står sentralt i folks hverdag. I sin kunst låner hun elementer fra denne bildeskapte virkeligheten, både som en kommentar og som en kritikk. Gjennom bildene stiller hun spørsmål som: Hva er iscenesatt og hva er naturlig? Er ikke alt overflate og etterligninger? Er det en virkelighet bak fasaden?

På begynnelsen av 1980-årene begynte Sherman å arbeide med store farge-fotografier. En sjanger som hadde lav status i kunstneriske fotomiljøer, blant annet på grunn av den kommersielle og spekulative bruken i reklame- og pornoindustrien. For å vise de estetiske mulighetene i bruken av fargefoto, ble Sherman kontaktet av det kjente kunsttidskriftet Art Forum. Men da redaksjonen fikk se hennes forslag til midtside, trakk de seg. De fikk nemlig kvinnebilder som til forveksling lignet de man fant på midtsidene i mannfolkbladene: Passive og uttrykksløse kvinner, fjerne og drømmende kvinner, sensuelle og villige kvinner.

Et av bildene i denne serien som hun kalte ”Centrefolds”, er litt annerledes enn de andre. Det virker kanskje mer skremmende, som et stillbilde fra en dårlig kriminal- eller skrekkfilm. Bruken av bredformatet vi kjenner som Widescreen, er ytterligere med på å understreke det filmatiske preget. En ung kvinne bøyer seg ned mot gulvet i en unaturlig og ubehagelig stilling. Den sterke tilskjæringen av motivet er med på å understreke det plutselige og dramatiske i situasjonen. Hun ser bakover, som om hun blir forfulgt av en person vi ikke ser. Ansiktet og hendene, som er sterkt opplyst i et ellers mørkt miljø, er preget av frykt. Vi er tilsynelatende midt i en dramatisk historie, og må selv skape handlingen. Hva gjør hun her? Hva har skjedd og hvordan vil dette gå?

Men bildet er slett ikke hentet fra en amerikansk B-film. Cindy Sherman har iscenesatt motivet i sitt studio og spiller selv den unge kvinnen. Fotografiet tar hun med selvutløser. Hun går bevisst inn i rollen som den utsatte og undertrykte kvinnen. En kvinnerolle mange feministiske kunstnere ønsker å tematisere.