Vinter ved Sognefjordenn

Naturen er likevel den beste læremester
Johan Christian Dahl i et brev, 1825
I et vinterlig og mennesketomt landskap står en høyreist bautastein fra jernalderen. Fjorden ligger kald og stille. Det varme, rosa morgenlyset er i ferd med å trenge ned i dalbunnen. På den andre siden av vannet kan vi skimte et isolert gårdstun. Det eneste tegn til liv i den vinterstille naturen er noen små fugler som leter etter mat på bakken. Dette er et bilde på natur og livsvilkår i Norge.
Motivet går tilbake på en tegning fra Dahls første reise i Norge etter at han flyttet til utlandet. Stedet er ikke tilfeldig valgt. Vi er ved Fimreite innerst i Sognefjorden. Her slo kong Sverre sin rival Magnus Erlingssøn i 1183. Det ble innledningen til en gullalder i Norge.
Selv om maleriet virker svært realistisk, er det en idealkonstruksjon fra malerens side. Da J.C. Dahl reiste over fjellet til Vestlandet for å dokumentere det storslagne landskapet, var det sommer. Han har altså omformet tegningen til et vinterlandskap i atelieret sitt i Tyskland. Bautasteinen er også plassert der av kunstneren. Han har tydeligvis ønsket å framheve vår stolte kultur og historie i den storslagne naturen. J.C. Dahl regnes som pioneren i norsk landskapskunst på 1800-tallet. Han forener realisme og romantikk i sin kunst.
Print ut denne siden