Høringsuttalelse fra Nasjonalmuseet vedr. ekspertutvalgets råd til kunnskapsminister og kulturminister om kunst og kultur i opplæringen

Nasjonalmuseet har fulgt gruppens arbeid og lest rapporten med interesse.

Nasjonalmuseet er svært positiv til at de to dept. samarbeider om å styrke koordinering og samarbeid mellom kunst- og kulturfaglige miljøer og utdanningssektoren. Feltet er preget av stor varisjonsrikdom men også manglende eller uklare mandater som kan skape til dels store ulikheter i barn og unges mulighet for å oppleve kunst og kultur som en innovativ kraft gjennom barnehage og skolegang.

Nasjonalmuseet støtter Ekspertgruppens beskrivelse av grunnlaget (kap.2) og vil understreke alvoret i den relative reduksjon i timeantall med estiske fag i skolen og den mangelfulle estetiske kompetanse i lærerutdanningen. Konsekvensen av dette ser vi i dag; tiltak som Den kulturelle skolesekken (DKS) møter i alt for stor grad uforberedte elever og lærere som ikke har kompetanse til å ivareta eller utnytte det læringsmessige potensial som ligger i de estetiske fag; kreativitet og innovasjon.

DKS, som kunne være et viktig tillegg til skolenes obligatoriske estetiske fag, står i fare for å bli en fargerik plasterlapp som dekker over mangelen på grunnleggende kunnskap om estetikk både som opplevelse og som læringsprosess.

Enkelte museer innen Nasjonalmuseets nettverk har gode samarbeid med kommunale DKS-ordninger, men på et generelt nivå kan det sies at DKS konkurrerer med museet som arena for opplevelser og læring. Rent konkret rapporteres det til oss at skolene i stor grad får haket av for ”pålagte timer” innen kunst og kultur gjennom besøk fra DKS, og dermed har redusert interesse for å besøke profesjonelle arenaer som gallerier, kunstforeninger og kunst- og kulturinstitusjoner.

Dette svekker museenes demokratiske fundament. Nasjonalmuseet opplever at rapporten er noe mangelfull i å uttrykke museene/institusjonene som svært viktig grunnmur i byggingen av det kulturelle Norge, lokalt, regionalt og nasjonalt.

Museene jobber for, og ønsker i enda større grad å være en sentral arena for læring og opplevelser.

Nasjonal aktør

Nasjonalmuseet er nasjonal aktør innen DKS, med ansvar for visuell kunst.  Mandat i vårt tildelingsbrev fra KUD er åpent og gir museet i oppdrag å ”videreføre arbeidet med å utvikle innholdet i Den kulturelle skolesekken”.

Dette løses gjennom en todelt plattform, hvor vi tilbyr våre samarbeidspartnere

1)     utstillinger tilpasset skole/klasserom og lærerplaner og

2)     kompetanseøkende tiltak som kurs og seminarer

Nasjonalmuseets har et samarbeid på fylkeskommunalt nivå, og har intensjonsavtaler med samtlige norske fylker, og 3 såkalte 100 % -kommuner. Vi opplever å ha et godt samarbeid med disse, og at vår rolle er tydelig. Det er imidlertid korrekt slik rapporten beskriver at nasjonale aktører både har forskjellige oppdrag og løser de forskjellig.

Nasjonalmuseet anser dette som uproblematisk i den nåværende situasjon.

Imidlertid ser vi at de nasjonale aktørenes svært ulike institusjonelle forankring fører til ulikheter i tilbudet til skolene. Nasjonalmuseet er derfor positive til at et nyetablert senter kan få i oppdrag å utrede en faglig og funksjonell struktur for hvordan de forskjellige fagområdene best kan komme DKS-ordningen og kulturskolene til gode. Kanskje kan et mer distribuert (regionalt) produksjonsapparat i samarbeid med et sentralt koordineringsorgan, bidra til styrking av utvikling og utnyttelse av estetisk kompetanse over hele landet.

Nasjonalt senter

Nasjonalmuseet støtter ekspertgruppens forslag om å redefinere og reetablere et nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen i Oslo. Både DKS og kulturskolene vil ha nytte av å bli koblet mer sammen, og kanskje aller viktigst; bli sterkere knyttet til utdannings- og forskningsmiljøene i de største institusjonene innen både lærerutdanning(HiOA), kunstutdanning(KhiO, NMH) og de største kunst- og kulturinstitusjoner(bl.a. Nasjonalmuseet, Nationaltheatret, Det norske teatret, DNO&B, Oslo Filharmonien)

Uansett plassering er det behov for å redefinere både oppgaver og målgruppe for senterets arbeid.

Nasjonalmuseet har ingen formening om rapportens to alternative organiseringsformer, men ser at en eierform som også inkluderer representasjon fra Norges største kunst- og kulturinstitusjoner vil kunne aktualisere og stimulere til at disse ble enda mer observante på sin identitet som arena for læring og opplevelse. Dette, i kombinasjon med en nyansering av mandat for hhv nasjonale koordinerende/rådgivende aktører og regionale operative aktører, bør vurderes.

Selv om Nasjonalmuseet ikke har hatt noe samarbeid med det eksisterende senteret i Bodø, ser vi imidlertid behov for en formell evaluering som grunnlag for nytt mandat, reetablering og eventuell flytting.