Mot et ressurssterkt og samlende DKS-senter?
Regjeringen har bestemt at den statlige organisasjonen Rikskonsertene skal omdannes til ny nasjonal enhet for alle kunstarter innen DKS.
Enheten skal ha som oppgave bl.a. å forvalte statlige midler til drift og utvikling av DKS-ordningen, og styrke den kunstneriske og formidlingsfaglige kvaliteten i alle skolesekkproduksjoner. Det betyr at vi nå skal bidra til å utvikle et DKS som har betydelig større sentralisert myndighet og mer ressurser enn i dagens ordning. Intensjonene er gode og kan føre til forenklet byråkrati for kunstnerne i ordningen og mer samhandling mellom kunstartene i kvalitetssikring av det som presenteres for våre skolebarn. I andre enden sitter skolebarn som vi håper skal få enda bedre «utbytte» av skolesekkens fantastiske tilbud.
Deler av rådene vedrørende ett nytt nasjonalt senter for DKS fra rapporten «Det muligens kunst» fra 2014 imøtekommes, selv om Rikskonsertene ikke var anbefalt som plassering for senteret. Der ble det fremmet anbefaling om nedleggelse av Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (Bodø) i sin nåværende form, og opprettelsen av et nytt senter tettere på de store fagmiljøene i Oslo. Slik ble det ikke. Nasjonalt senter fortsetter i Bodø og mandatet til den nye enheten i Oslo kan gjøre fremtiden usikker for senteret i Bodø.
Nasjonalt senter (under Utdanningsdirektoratet) skal «bidra til økt kvalitet i kunst- og kulturfagene i barnehagen og grunnopplæringen. Senteret skal gjennom sin virksomhet som nasjonalt ressurssenter bidra til engasjement for fagene og for økt interesse for opplæring innen kunst- og kulturfag» mens den nye enheten i Oslo (under KUD) skal bl.a. «Bidra til å fremme engasjement og utvikle kunnskap og kompetanse om kunst og kultur i opplæringen, og sikre at DKS-ordningen understøtter skolens læreplaner. Ikke bare uklare grenseoppganger, men også beskjed fra DKS-eierne KD og KUD at kunsten i DKS skal understøtte skolens læreplaner.
Med tanke på at den mest substansielle utfordringen med DKS i skolen er den alvorlige mangel på estetiske fag i læreplanen og i lærerutdanningen, er dette et signal til oss som produserer kunst til skolesekken at kunstpedagogikken bør vektlegge individuell læringsoptimering, i tråd med de eksisterende tendenser i utdanningspolitikken. Ikke opprivende, fabulerende, emosjonelle, udefinerte eller overskridende møter med kunst.
Rikskonsertene har i dag ca 55 stillinger og naturligvis betydelig kompetanse på musikk og formidling av musikk. Mange av stillingene holder også kompetanse på administrative/operative funksjoner og kan deles av alle kunstarter, men vi bør alle jobbe for at fagkompetanse fra både litteratur, film, scenekunst, visuell kunst, kulturarv og musikk blir godt balansert.
Nasjonalmuseets landsdekkende program