Nyhetsbrev #6 mai 2012

Livet imiterer kunsten. Foto: Nasjonalmuseet

Nasjonalmuseet har gjennomført sin første publikumsundersøkelse siden sammenslåingen av Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst, Nasjonalmuseet – Arkitektur og Kunstindustrimuseet i 2003.

Målet med undersøkelsen var å kartlegge hvem som er museets publikum, hvem som ikke bruker museet og hvorfor.

Hovedfunnene er at Nasjonalmuseet har svært fornøyde besøkende, samtidig som kjennskapen til museet blant befolkningen generelt er lav. Publikumsundersøkelsen gir oss en pekepinn på hvilke barrierer som finnes for å besøke museet. En av dem dreier seg om å inneha såkalt kunstkompetanse, altså evnen til å beherske og benytte seg av kunstverkets koder for å tilegne seg kunstens innhold. Kompetansen knyttes til å forstå kunst men også til å beherske de sosiale kodene for hvordan en oppfører seg på i et kunstmuseum. Det er en viss terskel for å gå inn og kanskje flere opplever det med samtidskunst. Da er det vår oppgave å senke terskelen. Flere ønsker seg mer forklaringer på kunsten som vises frem og at vi sette kunst i en sammenheng.

Hvordan greier vi oss ute i skolene? Gjør våre «Speed-dating»-møter mellom kunst og elever at barna blir oppmerksomme på verdien i å benytte seg av museumstilbudene når de blir eldre? Bygger vi vårt fremtidige publikum på en «kjærlighet-ved-første-blikk-plattform»?

Vi vet i alle fall én ting: Den kulturelle skolesekken når alle skolebarn, uavhengig av etnisitet, foreldrenes utdannings- og lønnsnivå eller forkunnskap om norsk kunst og kultur. 

Det er ett av våre mål at barna lærer de sosiale kodene som fjerner frykten for å dra i de tunge dørene som ofte leder inn til våre institusjoner. Gir møtet med visuell kunst i DKS det nødvendige vokabular for å føle seg trygg i et museum, eller enda bedre: trygg nok til å utfordre og bryte de kodene som hersker?

Ifølge prof. Anne-Brit Gran ved Kultur og ledelse på BI har kulturlivets en tendens til å være ekstremt produksjonsorienterte – på det vi skaper og formidler – og i langt mindre grad fokusere på resepsjonssiden, det vil si hvordan publikum mottar det som skapes/formidles. Vi ser igjen kampen om kunsten og kulturens plass i skolens obligatoriske fagportefølje.